Virkemidler

Her er noen virkemidler som jeg fant i boka:

Retrospeksjon:

Det er mye retrospeksjon i boka. For eksempel: "Gud forby at det skulle skje! Likte Babi å si sarkastisk. Så pleide han å sukke og si: Laila, kjære deg, den eneste fienden en afghaner ikke kan bekjempe, det er deg selv." 

Kontrast:

Kontrast er mellom mann og kvinne, Laila og Mariam. En mann var veldig mye mer verdt enn ei kvinne. Det var egne kvinnelover slik som: "Du skal ikke kle deg i øynefallende klær. Du skal ikke snakke uten å være snakket til. Du skal ikke ha øyekontakt med menn." osv. Laila sier det hun mener til alle tider, det gjør ikke Mariam. 

Ordvalg:

Khaled Husseini brukte mange Persiske ord i boka, som: "Han var kledd i en gråbrun frakk og hadde en brun palok av ull på hodet".

Gjentagelse:

Det ble hele tiden gjentatt sånne ting faren eller mora til Laila eller Mariam sa, som Nana sa til Mariam: "Men hvor hører jeg til? Hva skal jeg gjøre nå? Jeg er alt du har i denne verden, Mariam og når jeg er borte, vil du ikke ha noen ting. Du vil ikke ha noen ting. Du er ingenting!"

Sammenligning:

"Mammi falt snart i søvn, og igjen satt Laila med blandede følelser: forsikret om at Mammi hadde til hensikt å leve, såret over at det ikke var på grunn av henne. Hun kom aldri til å sette merke i Mammis hjerte slik som brødrene hennes, for Mammis hjerte var som en blek strand der Lailas fotspor alltid kom til å bli skyllet bort av de sorgtunge bølgene som steg og sank, steg og sank."

Metafor:

En veldig tydelig metafor i boka er denne: "Hans tålmodighet med Zalmai var en dyp brønn som aldri tørket ut."

Besjeling:

"Laila sto helt stille og så på Tariq helt til brystet hennes skrek etter luft og øynene brente etter å blunke."

Allusjon:

"Så ble bønneteppene foldet sammen, geværene ladet, og fjellene skjøt på Kabul og Kabul skjøt tilbake på fjellene, mens Laila og resten av byen så på, like hjelpløse som gamle Santiago var da han så haiene ta biter av premiefisken hans."

Santiago var en gammel mann som ikke hadde fiskelykke. En dag bestemte han seg for at han skal få fisk. Hvis han ikke klarer det skal han overlate fiskingen til yngre mannfolk. Ingen har tro på han, bare en liten gutt. I sitt siste og 85. forsøk får han sitt livs fangst, den største fisken han noen gang hadde fått. I timer kjemper han med å få fisken hjem, samtidig som han må hindre at den blir spist av haiene. 

Ironi:

"Jeg elsker deg"

Hvor lenge hadde hun ikke ventet på å høre de fra ham? Hvor mange ganger hadde hun ikke drømt om å høre dem? Nå var de omsider sagt, og ironien var drepende.

Han har akkurat sagt at han skal reise vekk for alltid. 

Dette er noen av virkemidlene jeg fant i boka.